Nei, nå er det nok!!! Blir så provosert av slik oppførsel! At det går an! Er det virkelig mulig!!! Hva tenker de på? Blir det aldri fred å få?

Ja, slik kan man virkelig ha det på hytta dessverre. Man aner fred og ingen fare, men plutselig er helvete løs. Det kan være at naboen har satt opp gjerde, hogget ned tre på din eiendom, eller begynt på et tilbygg du ikke har fått varsel om. Det er ikke gøy, og sånt blir det trøbbel av. Man reiser på hytta for å slappe av og kose seg, ha det hyggelig og kjenner roen.

Hvorfor blir det slik? Og hvordan kan man unngå slike tilfeller?

Jo, heldigvis har man lover og regler å forholde seg til. Man skal vite hva man holder på med, og ikke handle i god tro. Jeg snakker av erfaring. Min hytte ligger f.eks. innenfor 100meter-sonen til strandlinjen. Vi puslet med prosjekt platting og trapp rundt hytta, som etter hvert viste seg å være søkepliktig uansett om den var over eller under 50 cm over bakkenivå. Alt er tegnet inn, søkt om og godkjent nå. Så man lærer så lenge man lever.

I en ekstrautgave av bladet Hytteliv sommeren 2018 om Uteplasser og terrasser, fant jeg en reportasje om Lover og regler. Den har jeg lyst til å dele med dere her;

Sjekk før du bygger

Byggereglene er forenklet, men se likevel opp for snubletråder og unntak.

Skal du bygge en terrasse, en overdekket uteplass eller sette opp en levegg? Det kan hende du slipper å søke kommunen om tillatelse til det.

I plan- og bygningsloven skilles det nemlig mellom tre typer byggetiltak:

  • Tiltak som krever søknad og ansvarsrett
  • Tiltak som krever søknad, men som kan utføres av eieren
  • Tiltak som er unntatt søknadsplikt og kan utføres uten tillatelse

Det siste punktet betyr at selvbyggeren kan glede seg over at skjemavelde og kommunale gebyrer bortfaller for de mindre tiltakene. Men for at du skal slippe søknad, skal byggetiltaket ikke være i strid med plan- og bygningsloven eller andre <<bestemmelser i medhold av denne>>, som reguleringsplan, kommuneplan, eller regionale og nasjonale regler.

Selv om slike regler dukker opp, kan du etter søknad kanskje få dispensasjon. Deretter kan du oppføre tiltaket uten byggesøknad. Begrensningene er ikke alltid like lett å få øye på i paragrafjungelen. Rådet er å ta planene med til kommunen og få tips. Selv om byggereglene gjelder for hele landet, vil kommunen utøve skjønn. Det kan bety noe ulik håndhevelse, selv om det ikke burde være slik.

Når tiltaket er ferdig, må du sende melding til kommunen, slik at det kan tegnes inn i kartverket. Skjema for dette finner du på dibk.no.

Slipper nabovarsel:

Skal du bygge noe som er søknadsfritt, betyr det også at du slipper unna nabovarsling. Men her anbefales normal folkeskikk. Kanskje små justeringer av tiltaket ditt kan forhindre en årelang nabofeide?

Mindre tiltak:

  • Terrasser med gulv som rager mindre enn 50 cm over terreng. Slike kan uten søknad bygges helt inntil eiendomsgrensen enten de er festet i hytta eller ikke. Men utepeis anses som en bygingskonstruksjon, og må trekkes minst 1 meter fra eiendomsgrensen.
  • Levegger eller tette gjerder på inntil 1,8 meters høyde og 5 meters lengde plassert inntil eiendomsgrensen. Er leveggen mellom 5 og 10 meter lang, er den fortsatt ikke søknadspliktig, men må trekkes 4 meter fra grensen.
  • Overdekket uteplass, garasje, uthus, og andre bygninger som ikke skal brukes som beboelse, med under 50 kvadratmeter bruksareal og som er plassert minst en meter fra eiendomsgrense.
  • Tilbygg under 15 kvadratmeter som ikke skal brukes til beboelse, og som er plassert minst 4 meter fra eiendomsgrense. Dette omfatter blandt annet overbygd terrasse, utekjøkken eller sykkelbod.

Unntak:

Forhold som kan spenne beinkrok på ditt søknadsfrie tiltak;

  • Arealplanens bestemmelser om type tiltak som tillates
  • Bestemmelser som ras- eller flomfare
  • Byggegrenser eller minsteavstand
  • Maksimal tomteutnyttelse
  • Tiltakets størrelse
  • 100-metersregelen ved sjø og vassdrag
  • Skjærgårdspark
  • Usikre eiendomsgrenser som krever ny oppmåling
  • Veirett og adkomstrett
  • Høyspent-, vann- eller avløpsledninger i området
  • Estetikk etter kommunens skjønn

Det koster å søke

I mange kommuner praktiseres selvkostprinsippet for byggesaksgebyrer. Det vil si at den som får en sak behandlet skal betale for jobben saksbehandleren gjør for å sjekke at byggverket er lovlig og eventuelt tilsyn som kommunen utfører, samt ajourføring av arkiv. I tillegg kan det tilkomme andre gebyrer. Sjekk kommunens gebyrregulativ, så er du forberedt. I noen tilfeller kan gebyrene bli ganske så høye, men regulativene inneholder vanligvis en urimelighetsparagraf. Du må selv klage innen en frist. Hvis kommunen er enig, vil du kunne få redusert gebyret.

Her finner du reglene:

Sjekk regelverket selv på Direktoratet for byggkvalitets side dibk.no.

Tekst: Per Chr. Tellefsen

Jeg har både planlagt tomt, tegnet hytta og bygd selv. Når det gjaldt søkeprosessen og den enorme papirmølla jeg måtte igjennom, var det utrolig kjekt å få ett møte med kommunen som hjalp meg i gang. Det var svært mye å sette seg inn i og holde styr på, så det var til stor hjelp.

Håper dere lesere også fikk litt oversikt over lover og regler etter å ha lest dette. Det nærmer seg vår og sommer, og mange har vel både små og store byggeprosjekt på gang. Det er utrolig hvor mange godbiter, tips og råd man kan finne i bladet Hytteliv.

Lykke til og forbered dere godt, så slipper dere konflikter med kommunen og en sur nabo etterpå. På hytta vil vi ha ro og fred, og bare nyte det gode hytteliv. De fleste av oss vil hverken ha, eller selv være “Den jævla naboen”.

Tone